I hundekjøring gjelder det å komme seg raskest mellom to punkter ved bruk av hund som trekkmiddel. Denne hundesporten kan gjennomføres sommer som vinter ved at man varierer mellom pulk eller spark (vinter) og sparkesykkel eller hjulvogn (sommer).
Det er knyttet visse regler til sporten for å gjøre det mer rettferdig, som for eksempel med visse vekt- og størrelsesklasser.
Man skiller gjerne mellom ulike former for hundekjøring, avhengig av forhol
d. Den typen som kanskje får mest oppmerksomhet, og som mange har sett bilder av, er spesialløpene. Disse er gjerne etappe-løp, og tiltrekker seg ofte et betydelig publikum, da det er mer tilskuervennlig når strekkene ikke er for lange. Det er gjerne større sponsorer involvert, og pengepremiene kan bli betydelige.
Det første offisielle hundekjøringsløpet var All Alaska Sweepstakes, som ble arrangert for første gang i 1908. Det gikk fra Nome til Candle og tilbake – en distanse på 657 km. Det er en nordmann som har vunnet løpet flest ganger: Leonhard Seppala vant i 1915, 1916 og 1917.
I Norge er både Femundsløpet og Finnmarksløpet kjente hundekjøringsdistanser. Disse er på henholdsvis 600 og 1000 km. Femundsløpet har start og målgang på Røros, mens Finnmarksløpet starter i Alta.